Laureine Kala begynner 17.oktober som ny barnekirkeleder i vår menighet. Hun ble presentert på menighetsmøtet søndag 18.september og blir også snart presentert på en av våre kommende gudstjenester. På dette innlegget så for du bli bedre kjent med Laureine gjennom et intervjue vi hadde med hun.
Hvem er du?
Hm, ja! Det er veldig godt spørsmål. Jeg pleier å identifisere meg med 3 ting. Det ene er at jeg er Guds barn, nummer to er at jeg er mor til en vakker jente på 10 år, hun heter Fidelia, og det tredje er at jeg er utdannet vernepleier. Jeg er opprinnelig fra Kongo og har vært i Norge siden 2005. Jeg har bodd i Trondheim og så flyttet jeg til Bergen for 5-6 siden.
Du snakker litt trøndersk, eller?
Eh, det kommer inn innimellom, men det forsvinner. Da jeg flyttet til Bergen måtte jeg øve meg på å forstå bokmål. Jeg syntes det var veldig vanskelig å forstå bergensere, jeg forstod nesten ingenting. Så da måtte jeg sette meg litt inn i det, så jeg har en litt merkelig dialekt, blanding av mye forskjellig.
Hvor jobber du?
Jeg har jobbet i Bergen kommune i sosiale botjeneste. Det er et tilbud for personer med rusutfordringer. Og så har jeg spesialisering, mastergrad, innenfor det. Der har jeg jobbet i 5 år totalt. Jobbet litt forskjellig. Bofellesskap, psykiatri, DPS osv. Jeg har erfaring fra mange forskjellige plasser, men det er i rusomsorg jeg har jobbet mest, som spesialterapaut. Det å jobbe med mennesker, den der relasjonen man får med en sånn jobb. Altså du møter mennesker som har det veldig vanskelig og opplever ting, ikke sant? Og så skal du på en måte, gå sammen med de gjennom den reisen.
Hva med trosreisen din?
Jeg kommer fra en kristen familie, altså min mor var forkynner, samme var min bestefar. Så jeg har vokst opp med Jesus som sentrum i livet og har lært kristne verdier og det å ha tro. Min bestefar hadde en sterk relasjon…i min familie har det vært veldig fokus på det relasjonelle med Jesus …og Gud. Selvfølgelig så er det jo der, men det har ikke vært så mye religion, heler mer det relasjonelle og jeg har lært at Gud er en Far! Min bestefar pleide å kalle Gud for en Far!
Når vi flyttet til Norge, så flyttet vi uten foreldre og da måtte jeg bo i fosterhjem. De var ikke kristne og da ble det litt vanskelig, for de hadde ikke samme syn som jeg hadde. Jeg ble litt satt ut, for der jeg kommer fra i Kongo hadde jeg ikke opplevd at folk kunne si rett ut at de ikke trodde på Gud. Å flytte til et nytt land, plutselig en helt ny familie, langt hjemmefra og langt fra de andre i min familie i Norge…plutselig stod jeg helt alene med andre ting i fokus enn det jeg var vandt med. Det gjør noe med deg som ungdom, når du er 14-15 år og begynner å lete etter meningen med livet, det ble endel tvil. Men jeg merker at når jeg ser tilbake så var likevel det relasjonelle med meg, det at Jesus var en bestevenn, ikke en religion eller alt rundt det, men relasjonen med Jesus, det var fortsatt med meg hjemmefra.
Når jeg flyttet til Bergen hadde jeg et ønske om at Gud skulle lede meg til en kirke og en natt hadde jeg en drøm. I drømmen var jeg i en kirke med masse rare folk. Rar, altså annerledes ut fra hva jeg har tenkt kirkefolk skal være. Det var folk med rusbakgrunn, en mann gikk i singlet og det var mye som var annerledes. Da jeg våknet skrev jeg drømmen ned. Og en dag, noen måneder senere, jeg gikk forbi Tabernaklet og så gikk jeg inn. Den søndagen var Evangeliesenteret invitert og det var en mann der som gikk i singlet! Men husket ikke drømmen med en gang. Jeg syntes det var merkelig, men valgte å bli. Da den ene mannen gav sitt vitnesbyrd satt jeg bare å gråt og aldri har jeg kjent Den Hellige Ånd så sterk, så nær. Og det var da jeg skjønte; Her er jeg hjemme!
Hva skal det skje nå fremover?
Nå skal jeg snart begynne som Barnekirkeleder i Tabernaklet og det gleder jeg meg veldig til. Aller mest gleder jeg meg til å tilbringe mer tid med Gud. Det er en veldig fin kirke med veldig fine folk. Så jeg gleder meg til å få lov til å vokse i troen blant dere. Og tenk å få forkynne evangeliet til barna! Jesus sier jo at hos Han hører alle barna til. Tenk å få være med på den reisen der og se hva Gud skal gjøre i kirken for barna. Det er Gud som er sentrum, det er han som gjør arbeidet, vi er bare instrumentene han bruker. Så jeg gleder meg til å se hvordan han skal bruke med da. Jeg gleder meg til MYE!
Hva ønsker du at menigheten skal gjøre for deg?
Be for meg at Gud skal gi meg visdom og fylle oss med Den Hellige Ånd. Uten det blir man lettere utslitt og jeg vil stå og bli brukt til det Han har sendt oss til. Uten Guds hjelp går det ikke. Så be at Gud skal fylle både meg og Fidelia med Den Hellige Ånd.
Jeg er veldig takknemlig for denne muligheten. Da jeg ble presentert for kirken for en tid tilbake og det gjorde stort inntrykk på meg. Jeg ble veldig rørt. En sånn stor familie som har møtt meg og Fidelia med kjærlighet, jeg er så takknemlig til hver enkelt. Kirken har betydd så mye for oss og for reisen vår