Småbarnsfamilie

Pinsekirken Tabernaklet mener at vi som kirke må være overalt i samfunnet, og at vi trenger kristne, samfunnsengasjerte personer tilstede der viktige beslutninger for landet vårt tas. Vi setter stor pris på at medlemmer engasjerer seg i politikk og samfunn. Det å gi videre og prege fora man er i er noe av det å være en kristen i praksis.

Du kan nå bli litt bedre kjent med Rebekka og Tor Andre Ljosland som begge er valgt inn for KRF, Rebekka som satt i byrådet i Bergen og Tor Andre på Fylkestinget denne perioden.

Når startet et slikt engasjement i livet og hva skal til for å holde motivasjonen på topp år etter år? Hva gleder en politiker mest?

Rebekka: Mitt engasjement for å gjøre en forskjell har nok ligget der hele livet, men jeg ble politisk aktiv i 2006 etter at noen spurte om jeg kunne tenke meg å sitte i styret til KrFU. Fra da jeg på min første konferanse hørte at min generasjon kunne være den første til å utslette fattigdommen i verden, klarte jeg ikke å la være. Jeg har fortsatt et stort engasjement for Jesu minste, og det er det som motiverer meg. Jesu minste er f.eks. i Bergen de hundrevis av barna som i lever i fattige familier, i alkoholiserte hjem eller har store psykiske problemer og ikke ønsker å leve. Når man som kristen kan være med å lage tiltak for at disse kan få det bedre, få mer hjelp og bidra til å forebygge at barn havner i denne situasjonen, så opplever jeg det som noe av det mest meningsfulle som finnes.

Tor Andre: Jeg ble med i KRFU som 16-åring da jeg gikk på kristen internatskole. Det å bidra til at verden kan bli litt og litt bedre gjør at det er veldig motiverende å drive med politikk. Jeg mener også at vi som kristne må være tilstede overalt i samfunnslivet. Vi skal alle være med å følge misjonsbefalingen som lærere, sykepleiere, vaktmestre, politikere, dommere, advokater, helsesøstre, prester, elektrikere, assistenter osv. Det er ikke tittelen man har som avgjør om man er lys og salt, men hvordan man bruker mulighetene i hverdagen.

Det «vanlige» er vel at kun en i familien er politisk engasjert. Hvilke utfordringer og styrker finnes når man begge er i politikken samtidig?

Det er både positivt og negativt at begge er i politikken. Vi møttes jo i KrFU for 12 år siden, så det er klart det er mest positivt. Veldig takknemlige for å sammen ha samme mål om å forandre verden. Det forener oss, og gjør at vi støtter hverandre og råd gir hverandre. Vi forstår hverandre godt, og kan dele utfordringer med hverandre. Det negative er at vi begge har alt for fulle uker og har mindre tid sammen.

Nå har du, Rebekka sagt at du ikke tar gjenvalg til bystyret. Når du syns det er så meningsfylt å være med i Bergenspolitikken, hvorfor tar du da ikke gjenvalg?
Rebekka: Etter å ha hatt sammenhengende politiske verv siden jeg var 15 år, og vært i Bergenspolitikken i nesten hele mitt voksne liv, har jeg ønske om en pause. De siste tre årene har arbeidsukene ofte blitt 60-timers uker, og det er vanskeligere å kombinere med familieliv over lengre tid, og jeg har ønske om en pause etter neste høst. Jeg ønsker flere kvelder hjemme, mer tid med mann, datter, familie, venner og andre. Det betyr ikke at jeg legger politikken til side, men at jeg vil bruke tiden min litt annerledes, og påvirke politikken i andre roller.

KRF er familiepartiet. Noe dere selv har opplevd etter at dere fikk en datter? Hva er viktig å nevne at samfunnet bør satse på og hva er krevende for en småbarnsfamilie i dag?
Man har lite tid sammen når begge er i fulltidsjobb (og vel så det), og hverdagene går i ett med henting, bringing, soving, jobb, kirke, venner og familie. Å snakke ærlig om livets opp- og nedturer, ha samlivskurs før man får barn som Bergen kommune skal starte med fra 2019 og ikke minst la familien få bestemme selv hvordan de vil legge opp livet. Man vet stort sett selv hvilke behov ens egen familie har, som f.eks. at vi valgte å ha Johanna lengre hjemme ved at Tor Andre hadde kontantstøtte og Johannas mormor, Tone Astrid hadde henne hjemme noen måneder etter dette. Vår datter er 2,5 år, og begynte i barnehagen i fjor høst. For oss var det veldig fint.

Hva kan en kirketilhørighet bety for en travel småbarnsfamilie?

Det betyr veldig mye. For oss er søndagen kirkedag. Johanna jubler før vi drar til kirken, og vi er begge del av lifegrupper som er stor inspirasjon i hverdagen hvor vi kan være ærlig om livets gode dager og livets virkelige tøffe og slitsomme dager. For oss er kirke utrolig viktig, og ønsker å la det være en del av vår faste rytme uke etter uke. Kirke er også langt ut over Tabernaklets vegger. Det handler om å hjelpe mennesker rundt oss, at vi alle kan bety en forskjell for naboer, familie, fremmede rusavhengige, dele evangeliet med andre, både med og uten ord.

Det snakkes mye om verdier i disse tider. Hva er gode verdier?

For oss er gode verdier, verdier som er bygget på bibelen. At alle mennesker har en ukrenkelig høy verdi uansett fordi vi er skapt i Guds bilde og ønsket i Guds store familie. Det får konsekvenser for politikken, men også i hverdagen vår når personer rundt oss er helt ulike fra oss selv. Det samme gjelder nestekjærlighetsbudet. Om å være der for Jesu minste. Den største frykten i livet er å være som presten eller levitten som bare går forbi. Det meste i livet er mindre viktig enn å stoppe opp og hjelpe noen. Vi kan aldri bli så travle at vi ikke har tid til de som trenger oss. Av og til kan det virke viktigere for oss i-landsmennesker å komme presis til en middagsavtale med familien, enn å stoppe opp å skaffe en som er bostedsløs et måltid eller kjøpe en togbillett til en rusmiddelavhengig som ønsker å reise til evangeliesenteret bare de blir spurt av noen. Jesus kommer snart igjen, så vi må i hvert fall stadig utfordre oss selv på hva vi bruker tiden på. Vi må få med oss flere dit! Mange ganger spør vi oss hva vi egentlig bruker tiden på. Hytteturer, filmkveld, bursdager, hagearbeid, oppussing osv. kan jo være viktig og særdeles hyggelig i perioder, men i den store sammenhengen er det faktisk langt viktigere at vi får med oss flere til himmelen.

Hva gjør familien Ljosland når dere har en lang frihelg, og hva står på favoritt menyen?

Vi drar ofte til familie på Østlandet og Sørlandet, og setter stor pris på helger hjemme også uten for mye planer utenom kirke på søndagen for å koble ut og hente ny energi sammen. Favorittmenyen er nok hjemmelaget pizza etterfulgt av sjokoladefondant og vaniljeis som ofte er en del av vår helg.

Har vi lengre fri er vi svært reiseglade, og har reist til mange land i fire verdensdeler gjennom vårt 7 års ekteskap og er glad i å utforske nye kulturer og land, få sol, bade, spise god mat og se hvordan andre kirker i verden har sine gudstjenester og driver sitt arbeid. I sommer var vi for eksempel sammen med hele Rebekkas familie i USA der vi også var på gudstjeneste i Hillsong i New York. Det var helt fantastisk å se hvordan så mange mennesker i så mange gudstjenester i løpet av en dag stod i kø for å komme seg inn i lokalet der man var samlet for å tilbe Jesus. Likevel forstod nok både de eldste og de yngste på turen at vi i Tabernaklet nok aldri kan klage på høy musikk igjen etter den gudstjenesten, for flere av oss hadde vondt i ørene i over et døgn etterpå fordi det var så høy musikk.

Dere betegnes av mange som overskuddspersoner. Hva er det som gir dere overskudd i en hverdag som tapper de fleste?

Vi er nok ganske så vanlige. Småbarns livet tar masse energi, og det er veldig mye tid som bare går med til logistikk og planlegging av hverdagen. Likevel har vi vært svært opptatt av å finne en sunn balanse i livet mellom det som gir energi, og der vi kan være med å bidra til andre, som til tider kan ta energi.

Gud gir overskudd. Tid med han, tid i kirken og tid i lifegruppe gir overskudd. Å la hverdagen bestå av aktiviteter som oppleves meningsfylt for vår familie og de rundt oss er en viktig del av dagliglivet. Det å se at vi som enkeltmennesker og som familie kan bidra til å forandre verden. Vi lever etter den enkle livsfilosofien at hvis man forandrer verden for ett enkeltmenneske, er man en som forandrer verden. Litt etter litt kan vi da alle sammen være med å forandre verden. Men forutsatt for å kunne bidra til andre er at vi som familie har nok tid til hverandre, et minimum på søvn og tid til personer i vårt nettverk som også gir energi. Det må være en god balanse, ellers går det ikke.

Foto fra familien Ljosland sitt arkiv.

 

 

Book your tickets