Sara in Mexico


Sara Elisabeth Jensen skriver:

Om tre korte måneder reiser jeg ut som misjonær til Mexico, for å jobbe i en organisasjon som arbeider med å formidle tro til utsatte og foreldreløse barn.
Dette blir første gang jeg reiser ut som misjonær, og veien hit har vært en prosess der Gud har lært meg nye ting. Jeg bestemte tidlig i livet mitt at jeg ville at Gud skulle være med å lede mine valg. Allikevel tenkte jeg at jeg kan gjøre eller bli hva som helst, så lenge det ikke er misjonær, det var den siste jobben jeg kunne tenke meg å ha. Jeg har vokst opp som misjonærbarn. Jeg har flyttet ni ganger, bodd i fire land og gått på ti ulike skoler. Det har til tider vært tøft. På barneskolen misunte jeg de som hadde bodd i et hus hele sitt liv og gått på kun en skole. Det var jo det som var normalt. Siden har jeg lært at når man lever et liv tett på Gud tett, så blir livet ikke bare normalt, men ekstraordinært og spennende.

Året jeg fylte tretten, var jeg på min aller første  U-festival. Det var den sommeren vi skulle flytte igjen og denne gangen til Argentina. Jeg følte meg ikke helt klar for å flytte nok en gang. På et av kveldsmøtene var tema misjon, ironisk nok. Jeg gikk frem til forbønn og på scenen sang lovsangsteamet sangen Hosanna, som i vers to sier: «I see a genereration raising up to take their place with selfless faith». Der og da fikk jeg en tanke om at det var ikke bare mine foreldre som kunne tjene Gud, men at han ville bruke meg til å nå min egen generasjon. Den kvelden tok jeg bestemmelsen om at jeg ville tjene Gud uansett hvor, eller hva det innebar, fordi jeg ønsket å ta ansvar for min generasjon. De fortjener å vite at det finnes en kjærlig Gud som har gitt alt for dem,og som elsker dem.Det var denne kvelden det ble sådd et misjonskall i meg.

I 2014 gikk jeg på bibelskole i Amsterdam og fikk ved flere anledninger bekreftet mitt kall, og ønsket om å reise ut som misjonær. Etter det året var jeg klar til å reise ut, men visste enda ikke hvor eller til hva. Samtidig lærte jeg en dypere sannhet, at vi er alle misjonærer der vi er. Vi trenger ikke å vente på at utdannelsen skal bli ferdig, eller at man skal nå et mål i livet for å være en misjonær. En misjonær for meg, er en som er villig til å dele hvem Jesus er til andre der man er. De siste fire årene har jeg jobbet som ungdomspastor i Strømmen, noe jeg trodde jeg var fullstendig ukvalifisert til, men Gud har hjulpet meg. Jeg har fått være med på utrolige mange flotte ting. Disse årene har gitt meg så mye, og jeg har lært at det Gud søker mer enn noe annet, er mitt villige hjerte.

Det viktigste vi alle kan gjøre er å tjene Gud, med det vi har. Det som er flott, er at Gud har skapt oss så forskjellige. Vi har ulike talenter og hjertesaker, noen ting brenner man for mer enn andre . Min største hjertesak er for barn som vokser opp med vanskelige fortid og omstendigheter. Da jeg gikk på ungdomsskolen, bad jeg regelmessig for fosterbarna i fylket. Jeg leste bøker om barn på barnehjem og i fosterhjem. Lite viste jeg at Gud ville bruke dette, til å plassere meg på et sted der jeg kunne tjene Gud med dette.

For tre år siden reiste jeg til Mexico for aller første gang. Jeg besøkte organisasjonen Back2back, som jobber med å vise kjærlighet og omsorg for foreldreløse og sårbare barn, ved å møte deres åndelige, fysiske, pedagogiske, emosjonelle og sosiale behov.

Det er hjerteskjærende å tenke på at 1,8 millioner barn  i Mexico vokser opp i instutisjoner og barnehjem. Noen har opplevd store traumer, andre ser på fremtiden med likegyldighet og uten håp. Slike tall kan gjøre at man blir nummen i kroppen og kjenner på håpløshet.

Back2back sin visjon er «BE THE DIFFERENCE FOR ONE» vær med og gjør en forskjell for den ene. Det er det jeg drømmer om å gjøre. Jeg drømmer om å dele noe av den kjærligheten Gud har gitt meg til barn som tror at deres fortid er det eneste som definerer deres fremtid. Jeg drar til Mexico fordi jeg tror at Gud kan bruke meg til å bety en forskjell for min neste. Barn som har fått en dårlig start på livet, men som kan få lære at Gud har en god plan for deres liv.  2. januar starter min spennende reise til Mexico, om du ønsker å holde deg oppdatert på arbeidet jeg skal være en del av, kan du lese mer på min nettside www.sarainmexico.com (Tekst: Sara og Foto: Morgan)

Pinsekirken Tabernaklet blir en støttemenighet for Sara, og det ser vi med glede fram til. Følg med, send gjerne en melding til henne og surf jevnlig innom www.sarainmexico.com  Vi ønsker Sara alt godt for tiden framover.

Sara er yngste datter til Linda og Benjamin Jensen, vårt pastorpar i Pinsekirken Tabernaklet, Bergen, og hun er godt kjent i menigheten.

 

Book your tickets